Japan - Dag 7 (Himmel og Helvete!)

Del 1 (Himmel):

Dagen startet som vi håpet med frokost kl 0730 til melding om psykomengder med snø. Rapportene sa 80 cm med nysnø på toppen og det skulle vise seg å stemme veldig bra :) Frokosten ble fortært i rekordfart og alt var klart til gondolen startet. Vi dundret avsted til topps og etter en rask sjekk av skredsøkere vippet vi over kanten og ned til heisen som skulle ta oss helt til topps, men den gang ei. Vi var faktisk for tidlig ute.. Slettes ikke verst til lørdag å være. I hvert fall med tanke på at Gard og jeg ikke var i seng før over midnatt. Normalt har det vært mørkt og javn sagbrukdur på rom 1874 en gang mellom 2030 og 2100.., men nok om det.

Som tidligere speidere er vi jo alltid beredt så da var det jo bare å velge alternativ b). Strake veien ned igjen til Niseko Village via skogen. Gjermunn (mannen til venstre på bildet under) utstøtte til stadighet hvitvinslatter på veien ned, mens Jan Henning (figuren med sigarett) mest bare utstøtte :)

Etter en ny tur i gondolen var endelig stolheisen til toppen åpnet og det skulle tydligvis feires på en noe alternativ måte. Jan Henning valgte, mer eller mindre med vilje, å la den ene av sine dyrt nyinnkjøpte ski stå igjen på påstigningsplassen... (nå skal det nevnes at han senere på dagen satt igjen stavene sine i gondolen, men en snill heiskar med kost reddet flausen i siste liten)

Endelig kom vi oss ut i bakgården å får vist frem herligheten til de nyankomne. Det er ikke så mye annet å si en at det var så mye snø at familiejuvelene til stadighet bremset farten. Dette hadde vært noe for deg Bomo (ref. Oppdal;)

Men hvor lenge var Adam i paradis? Det er nå dagen begynner å butte litt i mot. Ikke så mye for alle, men det gikk mest skeis for mannen fra det gudsforlatte stedet. Mer om det i "Del 2 (Helvete)". Stolheisen til toppen var nå stengt, men igjen, tidligere speidere vet råd. Jakten på "PLOP (pudder langt over pungen)" opphever tydligvis tyngdekraften så selv mannfolk som gjør seg godt som balast i en bob fester skia på sekken og tar bena fatt. Det skal sies at vi ikke trasket så fryktelig langt, men det var definitivt verdt kaloritapet :)

Del 2 (Helvete):

Etter en herlig formiddag skulle vi ta en siste tur da helvete braket løs. I en sving kjenner jeg at innerski løser ut, men at merkelig nok henger skien fortsatt fast i skoen. Ser da til min store fortvilelse at bindingen er røket tvers av. Vi stadfester kjapt at dette ikke lar seg reparere uten skjærebrenner og Reodor Felgen som nærmeste nabo!

Etter å ha druknet en del sorger i pils på Ezo pub, og sendt ut mail til alle som kunne tenkes å ha en NTN binding tilgjengelig bærer ferden avgårde til Hirafu for å undersøke om noen har noe slikt som en telemark binding. Jeg hadde egentlig forsonet meg med å kjøre alpint på leieski resten av turen, men har fortsatt et lite håp om å kunne oppdrive en binding. Etter å ha forhørt meg med X antall japanesere uten høyere engelskkunnskaper enn en gjennomsnittlig nordlending begynner håpet å minske. Treffer da på vår gamle venn "Jimmy", eller Micke som Jarle kaller ham, forteller han om en sjappe som har telemarkutstyr. Jeg småløper til hva jeg tror kan være frelsen, men det viser seg at de fortsatt lever på "80-tallet" og kun har duckbill bindinger. Personalet er svært så behjelpelig og ringer en butikk i Kutchan som de mener har NTN. Etter en kjapp samtale kan de bekrefte at denne butikken skal ha NTN. Får kastet meg på en buss mot Kutchan og rekker butikken i det de er i ferd med å stenge, og der innerst i hjørnet ser jeg noen oransje herlige bindinger lyse mot meg, og det viser seg at de fikk de inn dagen før. Lykkelig og med nye bindinger i hånden praier jeg en taxi hjemover. Taxien(ladaen fra 1970-tallet) forøvrig ble håndtert av en 70 år gammel Japse som lå bredt i svingene, noe som varmer et hjerte fra Hokksund. Vel tilbake på hotellet er nå bindingen montert, og Gard er igjen lykkelig.

/G-San & #J-San